Ida Indseth

01.06.2017

  • 01.06.2017, 22:57


3386893680

Marine Bungalows - Chaweng Beach

  • 10.04.2016, 17:48


Vi er endelig fremme på Koh Samui, og her har vi vært noen dager allerede. Jeg har bare ikke fått blogget noe før nå, da jeg har vært så trøtt på kveldene og nettet på rommet er ikke bra nok så jeg har ikke orket å sette meg i resepsjonen. Det er helt sinnsykt vakkert her, stranden er kritthvit, havet er turkist og temperaturen er like under 40 grader. Det er helt sinnsykt! Havet for eksempel, er ikke engang avkjølende. Man merker ikke at man går ut i havet, for det er ca like varmt som oss. Helt sinnsykt - aldri opplevd lignende! Vi koser oss i alle fall masse på stranden med watermelon-shakes, Singha, massasje og kos. Hotellet er kjempelite, med bare noen få gjester, men det er veldig fint for man får et godt forhold til de som både jobber her og bor her. I begynnelsen var vi litt misfornøyd, men nå storkoser vi oss. Alltid litt sjarm i små, intime plasser. 

Vi har brukt de første dagene våre på å kose oss på stranden, spise god mat og kose oss. Chaweng virker veldig fint, og jeg er glad vi dro hit fremfor Phuket. Det er morsomt å oppleve noe annet, og det er så utrolig fint her at det er vanskelig å beskrive. Får legge ved noen bilder, så kan dere se for dere selv ♥

























 

En dag i Bangkok

  • 06.04.2016, 14:25


Gjett hvem som våkna med tidenes jetlag klokken 04:30 i natt, så på Paradise Hotell og saumfarte internett lenge før hanen gal. Og dessuten var det ikke innafor å være menneske i Bangkok før klokken nærmet seg 10:00, så jeg hadde noen timer dødtid. Men, det var deilig, for da var jeg så klar jeg kunne få blitt for å komme meg ut og oppleve byen. Jeg startet med å utforske MBK shopping senter, men jeg fant vel fort ut at det ikke var helt hva jeg ønsket. Jeg fikk allikevel funnet en fin neglsalong og fikset akrylnegler på hender, og pedikyr i samme farge, så nå er jeg klar for beachen. Jeg har jo ikke hatt negler, vipper eller noe siden jeg var i Norge, så å skrive på tastaturet er en smule vanskelig nå - jeg som aldri har hatt problemer med det før. I alle fall, de var veldig flinke på den salongen og det var en fin måte å starte dagen på. 

Videre fant jeg Siam shopping senter og også Siam Paragon, som er et stort senter med en haug av merkeforhandlere, Madame tussauds, kino og et akvarium for å nevne noe. Planen var å få hjelp til å fikse kameraet mitt, da det takket for seg den siste dagen i New Zealand. Problemet lå heldigvis ikke i selve kameraet, men i objektivet som hadde fått seg en støkk og sluttet å jobbe med kamerahuset, så det endte med at jeg kjøpte en ny linse. En 16mm, slik at jeg nå har både det og det ødelagte, som jeg skal fikse i Norge. Så mye for vindusshopping liksom, der svei jeg av 2500,- før jeg visste ordet av det. Jeg får trøste meg med at det er billigere enn i Norge, og at jeg nå i det minste får brukt kameraet mitt på ferien. Som plaster på såret - hehe - kjøpte jeg meg 6 makroner på Ladurèe som jeg enda har til gode å spise. Jeg har mistet totalt matlysten her nå, og jeg har ikke spist stort på to dager, det merkes i hodet. 

Tilbake på hotellet slappet jeg av i en halv time før jeg gikk for å ta massasje. Thaimassasje er søren ikke noe for meg, selv om det føles godt nå etterpå. Tenk at den lille snella av en ungpike kan gjøre denna kroppen så mye vondt og bende armer og rygg i alle mulige retninger så det knaker og knekker. Nei vettu hva, jeg gleder meg nå til massasje på stranda, kun for velbehaget sin skyld. Det var en fin liten salong, med verdens mest utrivelige mennesker, så dit skal jeg nok ikke tilbake uansett. Klokken er 19:00 her nå, jeg fikk akkurat melding om at mamma har satt seg på flyet i Oslo, og jeg er derfor snart klar for sengen. Jeg skal opp 03:30 i natt for å reise til flyplassen og møte henne, så det er greit å runde av i god nok tid slik at jeg får noen timer på øyet i det minste. 

Bildeopplasteren er klikk, så bilder kommer senere xx 

Arrived in Bangkok

  • 05.04.2016, 18:13


Nå er jeg endelig fremme på hotellet i Bangkok. Reisen har vært kjempefin, selv om avskjeden med familien på New Plymouth flyplass var helt forferdelig. Jeg klarte ikke slutte å gråte, og det endte med at jeg bare måtte gå. Jeg er ikke noe god på farvel, og hjertet mitt savner de alle tre allerede. Jeg prøver å trøste meg med at det kun er noen uker til Ida og Mia kommer til Norge - det gjør det lettere å si hade. 

På Auckland fikk jeg litt tid til å spise mat og slappe av, før flyet gikk videre til Bangkok. Jeg var ganske sen med å boarde flyet fordi jeg får litt angst av å sitte der lenge mens mennesker finner plassene sine, så jeg var vel en av de siste som gikk inn. Allikevel var flyet nærmest tomt, og jeg fikk en hel rad for meg selv. Det var helt fantastisk deilig, og jeg har mesteparten av flyturen ligget rett ut på mine tre seter, med tre puter og tre pledd og sovet som en sten. Deilig! 

Jeg skjønner forresten ikke hva det er med meg og taxiturer her i Bangkok. Forrige gang var jo ille nok, men i dag var bare et kapittel for seg selv. I Bangkok må man trekke en kølapp også får man tildelt et nummer - som altså er taxien du skal ha. Jeg fikk jo så klart tidenes råner i dag.. Jeg vet ikke hva jeg skal si engang. Her snakker vi spoiler, senka bil, basskasser i alle dører, rally-seter, pornolys i taket, og noe som hørtes ut som en potte som kunne trengt å byttes ut. Så der råna jeg da, fra flyplassen og inn til Bangkok, med en rødhåra liten rakker som hadde lengre negler og lysere stemme enn meg. I tillegg fikk han seg til å be meg med på date i morgen på Floating market klokken 08:00 - jeg må si jeg ble smigret (hehe) men nei takk, ellers takk. 

Nå er jeg vel fremme på hotellet. Jeg bor på Ibis hotell midt i shopping og underholdnings området. Jeg letter lenge etter hotell, men siden jeg har bodd på Ibis et par ganger før, føltes det trygt å velge det. Er allerede veldig glad for valget - hotellet er rent, pent, ligger perfekt til og de som jobber her snakker flytende engelsk. Og det skal man ikke ta som en selvfølge her har jeg forstått! 

Planen var å finne en restaurant og spise noe middag, men jeg er rett og slett så utrolig trøtt, så nudler, oreokjeks og potetgull fra 7eleven i lobbyen får duge i kveld. Nå har jeg dusjet, og skal krype opp i sengen med nudlene mine, Paradise Hotell og snakke litt med de hjemme, også er det senga på meg. I morgen vil jeg prøve å få fikset neglene mine, ta en massasje og kanskje få shoppet litt med de pengene jeg ikke har (vindusshopping kalles det). 

Jeg gleder meg sånn til mami kommer nå at jeg nesten ikke klarer å vente! xx

Et fantastisk eventyr er over

  • 03.04.2016, 07:47


Det er helt sykt å tenke på at mine tre måneder her i New Zealand, er over. Jeg føler det er bare en liten uke siden at jeg satt på Gardermoen klar for å dra på denne reisen, og nå er det allerede over. At det er to dager igjen her før jeg drar videre, er helt sykt å tenke på! Om to dager er jeg i Bangkok, og om litt over to uker er jeg hjemme i Norge. 

Jeg visste sånn nogenlunde hva jeg gikk til da jeg takket ja til å bruke de første månedene av dette året på andre siden av jorden. Jeg visste hvor jeg skulle bo, hvordan jeg skulle bo, hvordan dagene ville se ut, hvem jeg skulle bruke tiden min med, og også mye av hva jeg skulle få oppleve. Det var en trygghet for meg når jeg valgte å etterlate alt som betyr noe for meg, hjemme i Norge. Jeg er utrolig knyttet til familie og venner, og det har jeg alltid visst at jeg har vært. Allikevel får det en helt annen betydning når man brått er på andre siden av jorden, tolv timer tidsforskjell, og man ikke fysisk kan se hverandre lenger.

Jeg trodde ikke jeg var så avhengig av familien min som det har vist seg med denne turen at jeg er. Hjemme i Norge kunne jeg fint gå en eller to uker uten spesielt mye kontakt med enkelte mennesker, og jeg visste så godt at de fremdeles var der og av vi fremdeles hadde hverandre på samme sted. Jeg kunne gå dager uten å snakke med mamma, for eksempel. Mens jeg har vært her på New Zealand, har jeg snakket med mamma hver eneste dag. Jeg har gjort det til en prioritering fordi det er viktig for meg, og jeg merker nå hvor utrolig avhengig jeg er av det for å ha det godt. Jeg føler meg heldig som har et slikt forhold til familien min. Jeg føler meg priviligert fordi jeg får oppleve å ha så trygge rammer, sterke bånd og noen som alltid er der for meg, som elsker meg for den jeg er, og som uansett hva ville hatt ryggen min om noe skjedde. Jeg har visst dette før også - som jeg også har sagt tidligere - men det får bare en helt annen betydning når man er så langt vekk. Mange sa til meg at synet mitt på ting ville endre seg når jeg var her, og det har det gjort. Jeg lurer på hvordan hverdagen vil treffe meg når jeg kommer hjem igjen. 

Jeg har også vokst en hel del som person på disse månedene. Det merkes kanskje ikke så godt nå, men jeg vet at jeg vil merke det når jeg kommer hjem igjen. Jeg har fått et helt annet syn på tingene rundt meg, tingene i livet og meg selv på denne tiden i New Zealand. Jeg rusher ikke gjennom ukene for å komme til helgen, hverdagene går ikke på repeat og rutiner, jeg våkner ikke med et ønske om å sove enda lenger, og jeg føler ikke at jeg må gjøre ting kun fordi det er forventet av meg. Jeg er min egen lykkes smed, det har jeg lært meg å bli. Uavhengig av at andre skal gjøre dagene mine gode, fordi det er faktisk kun jeg som kan styre det. Jeg har lært meg hvem som er verdt å ha i livet, hvem som ikke fortjener så mye plass, og hvem man skal gjøre mer plass til. Jeg liker meg selv her i New Zealand. Jeg dro hit med et mål om å komme i mitt livs beste form, fysisk. Men vet dere hva? Jeg er ikke i mitt livs beste form fysisk, og jeg tror faktisk at det er helt OK. For enda bedre, så er jeg psykisk i så mye bedre form enn jeg har vært på mange år. Det er søren meg en større seier enn six-pack og Kardashian-rumpe! Jeg sier ikke at ønsket om six-pack og Kardashian-rumpe har forsvunnet, for det har det absolutt ikke, men jeg tror jeg skal prøve å fokusere på det at jeg er sunnere inni meg. Jeg har sunne tanker, jeg ler mer enn jeg gråter, jeg spiser sunt, jeg lever sunt og jeg er sunn. I så lang tid har ting inni hodet og hjertet vært tungt å bære, men det føles så mye lettere nå. Og det gjør at jeg kan være uendelig stolt av meg selv, for den endrigen har jeg jobbet hardt for. 

Jeg gleder meg til å komme hjem igjen. Jeg gleder meg til å være med vennene mine, kjøre bil med musikk på full guffe på anlegget og synge til afterski-musikk og russesanger, jeg gleder meg til å knusekose Bella, til å sitte på hytta sene kvelder med mimmi sin hjemmelagde vin i glasset og D.D.E fra cd-spilleren mens vi spiller kort, jeg gleder meg til å drikke meg svimmel på svette utesteder og avslutte kvelden med en Esso-burger i senga, jeg gleder meg til å få servert kaffe i spisestuesofaen hjemme hos mamma mens regnet plasker ned utenfor og det eneste jeg kan se er jorder, jeg gleder meg til å le til krampa tar meg fordi vennene mine gjør livet bra, jeg gleder meg til sommer i Oslo med de flotteste menneskene på denne jord - nemlig familien min og vennene mine. Jeg er så sabla heldig! 

Men, jeg kommer til å savne så mye. Jeg kommer til å savne det å våkne hver dag til bølgesus og tidenes fineste utsikt. Til å se vakre Mount Taranaki på nye måter hver eneste dag. Jeg kommer til å savne Mia sine store smil når hun ser meg hver morgen, og jeg kommer til å savne latteren som sitter så løst i huset. Familien min her. Morgenkaffe på High Tide, og torsdags-taco på Holy Guacamole. Jeg kommer til å savne sol på kroppen hver eneste dag, og en varme som aldri forsvinner. Jeg kommer til å savne at menneskene man møter på hilser og spør hvordan dagen din er, høfligheten til folk, og hvordan det er mer enn okei å snakke om løst og fast med vilt fremmede mennesker. Jeg kommer til å savne dette forferdelig vakre landet som overrasker meg på nye måter hver eneste dag, alle kuene man ser langs veien, alt det grønne, den ekstreme naturen. Jeg kommer til å savne alle menneskene her i New Zealand som har gjort oppholdet mitt uforglemmelig. Jeg kommer til å savne den jeg er her i New Zealand, og jeg håper så inderlig jeg klarer å ta med den personen tilbake til Norge igjen også. 

På torsdag møter mamma meg på flyplassen i Bangkok. Jeg gleder meg til å gi hun tidenes største klem, og hjertet mitt smiler når jeg tenker på at det ikke er mange dagene til jeg ser hun igjen. Vi skal sammen reise til Koh Samui og nyte to deilige uker på Chaweng beach i en bungalow, med watermelon-shakes og smakfull mat hver eneste dag. Vi skal ha ferie, også skal vi hjem til Norge igjen sammen. Jeg er priviligert, ikke kun fordi jeg fikk dra på denne reisen, eller fordi jeg har mulighet til å avslutte denne opplevelsen med en ferie i Thailand, men også fordi jeg har noen å komme hjem til. De vakreste menneskene på denne jord venter hjemme på meg, og jeg gleder meg helt forferdelig mye til å se de igjen - alle og enhver ♥

WOMAD 2016

  • 22.03.2016, 05:06


Jeg må bare si beklager for så utrolig dårlig oppdatering av denne bloggen i det siste. Det er på grensen til flaut! Allikevel er det ikke slik at jeg er på ferie her, og hverdagen går ofte i det samme selv om hver dag også er annerledes. Kanskje jeg bare skal bli flinkere til å skrive om hverdagen, da blir det i det minste flere oppdateringer her inne. 

I helgen derimot, har det vært en festival i New Plymouth som heter Womad! Det har vært kjempemorsomt å få med seg, og selv om jeg kun har vært der på dagtid og hatt Mia på kveldene, så har jeg virkelig satt pris på å få oppleve det. Musikken på denne festivalen er i forskjellige sjangere, men samtidig ingenting av hva jeg ville ha sett i Norge. Allikevel har jeg danset til musikken, storkost meg med alle menneskene, stemningen har vært topp, og jeg er glad jeg fikk med meg litt i det minste. Festivalen var i Pukekura park - som jeg har skrevet om et par ganger før - det var rundt 5-6 forskjellige scener, masse salgsboder, matboder, henna-tatovering, og lokale Maori shops som solgte alt fra smykker og klær til mat og treverk. De hadde også forskjellige workshops man kunne delta på, og det var masse å gjøre for alle aldre - en skikkelig familiefestival. På lørdag var jeg der med Caroline (en dame vi har hatt på besøk i helgen), og på søndag var hele familien der i mange timer sammen. Det har vært så koselig! 

En ting er sikkert; jeg har virkelig fått sansen for festival, og jeg håper den norske sommeren i år byr på masse festivaler, øl, musikk, venner og moro, for fy søren så god stemning! 



 

Mia´s navnfest

  • 10.03.2016, 00:53


Skulle vært publisert 07.03.16

I går ble lille gull 6 mnd gammel, og det var tid for å holde en liten navnfest for henne. Vi bestilte deilig kake, kjøpte heliumballonger, inviterte venner og familie, og feiret Mia slik hun fortjener med både champagne, snacks og gaver! Det var en veldig koselig ettermiddag, og jeg tror hedersgjesten koste seg også. 

















 

24 hours in Auckland

  • 10.03.2016, 00:50


Vi har hatt enda en liten miniferie på 24 timer denne uken, vi. Vi tok nemlig turen til Auckland fra tirsdag til onsdag, for å følge Linn og Clemens til flyplassen og i samme slengen få en liten tur til storbyen! 

Flyet vårt gikk fra New Plymouth rundt 12:00 på tirsdag, og turen over tar kun 40 minutter. Så, vi sjekket tidlig inn på hotellet, og kom oss ut for å titte litt i byen. Det var uvant å brått være i en så hektisk storby med så mye mennesker av forskjellige nasjonaliteter og kulturer, biler i alle størrelser, syskrapere som ruget over oss, og eneste lyden vi hørte var sirener, tuting og mennesker overalt. Det er lett å merke hvordan boble man fort kan leve i når man sovner og våkner til lyden av bølgesus hver eneste dag, og når der man bor egentlig kun kan beskrives som "det gode liv på landet". Jeg følte meg nesten litt kvelt i storbyen, selv om det også var veldig deilig å komme dit. Men, borte bra men hjemme best, er det ikke det man sier da?

Vi gikk i alle fall en kort spasertur ned til Aucklands "aker brygge", og satte oss ned på en restaurant på bryggen der. Vi bestilte østers og deilig drikke, og koste oss i solen en god stund. Etter det gikk vi rundt og tittet på alle båtene, og herre min hatt; det er så mange lekre båter at jeg blir helt fra meg! Jeg kunne virkelig ønske jeg kunne bodd et par uker på en sånn båt og bare seilt rundt og opplevd verdens vakreste plasser, men det er skremmende å tenke hvor dyre disse båtene er. Og, ikke kun å kjøpe og bruke, men også å bare ha stående. Det er pengesummer jeg aldri klarer å se for meg! Det er moro å se på de i det minste, så kan jeg heller drømme meg bort. 

Senere gikk vi opp til Sky Tower for å ta heisen til toppen og se utover byen. Og, for en bygning! Det er hotell, restaurant, nattklubb, casino og det ene og det andre - så lekkert! Heisen opp til etasje 51 tok kanskje 30 sekunder, og da vi gikk ut ble vi møtt av tidenes utsikt. I starten var det en litt uggen følelse å kroppen å være så høyt oppe, og man kjente liksom et sug i magen når man stod inntil glasset, men etterhvert ble jeg vant til det og koste meg skikkelig. Jeg turte til og med å gå over glassgulvet - det skulle en ikke tro med tanke på høydeskrekken min! Jeg fikk tatt noen fine bilder, tittet utover byen og bare traska rundt sammen med alle de andre turistene. Også tok vi heisen en etasje ned for å spise is!  Nomminom♥

Det ble tidlig kvelden på de fleste, da alle var ganske slitne. Onsdagen startet vi med å spise en deilig frokost på en kafè i en nydelig sidegate ved hotellet, også var det å si hade til våre norske gjester før de skulle dra til flyplassen og hjem til Norge. Jeg ville virkelig ikke at de skulle dra - jeg har blitt så glad i de og kost meg masse med de på besøk! Jeg gleder meg masse til å se de igjen når jeg kommer hjem til Norge - det er fint å ha fått en ekstra liten familie! 
Mia og jeg trasket rundt i byen en stund og shoppet litt. Vi hadde et par timer å slå ihjel før det var vår tur til å dra til flyplassen, så jeg fikk tid til å se etter solbriller (uten hell), svi av $200 på Mac store (ikke spør hvor mye det er engang..) og Ida og jeg fikk også kjøpt oss en kjapp lunsj før avreise. Flyturen hjem igjen gikk kjempebra og Mia sov på fanget mitt nesten hele turen - hun er så grei å reise med! 

Det var moro med en tur til Auckland, men det var også godt å komme hjem. Neste gang håper jeg at jeg har mulighet til å være der et par netter og ha litt mer tid, for den byen har mye å by på både av matopplevelser, turistopplevelser og ikke minst shopping. 









































 

På toppen av Paritutu

  • 07.03.2016, 01:30


Denne helgen har vi også opplevd litt av hvert!

Vi gikk blant annet opp på toppen av Paritutu Rock på lørdagen, Linn og jeg. Den er ikke sånn veldig høy (154moh), men er en bratt rute rett opp, og man får se tidenes utsikt utover New Plymouth og mot Oakura der vi bor. Det startet med mange trapper, og siden jeg kom nesten direkte fra gymmen etter tidenes legday, så kjente jeg det var tøft for bein og rumpe. Men, jeg ga meg ikke! Mot toppen ble det klatring, og det er snakk om klatring nærmest rett opp, på steiner som er småglatte, med kun en kjetting å holde deg i. Det er helt klart at dette aldri hadde vært et alternativ i Norge - da måtte man vel vært lenket fast til både topp, bånn og medklatrere for å få lov til å klatre opp. Vi kom oss på toppen på snaue 15 min - så det tar ikke så fryktelig lang tid selv om det er krevende og tungt - og da fikk vi nyte utsikten alene på topp i rundt ti minutter før vi klatrer ned. Det var virkelig moro å oppleve, og det krevde både koordinasjon, styrke og balanse for å mestre veien opp, og ikke minst ned. 

























Det var moro å få gjort det, og vi var veldig stolte av oss selv på toppen!

Håper jeg får klatret opp en gang til før jeg drar ♥

Vår ferie i Whitianga

  • 05.03.2016, 08:19


Well, be prepared; her kommer tidenes lengste innlegg på denne bloggen..

Det er noen dager siden vi kom hjem fra ferien vår nå, men jeg har virkelig ikke funnet hverken tid eller energi til å sette igang med dette innlegget. Det er mange dager som skal oppsummeres, og jeg ønsker ikke å gå glipp av noen detaljer. Vi har rett og slett hatt en helt fantastisk ferie i Whitianga, og selv om det er godt å være hjemme i Oakura igjen, så skulle jeg gjerne ha vært der noen uker til. Vi får starte fra begynnelsen.. 

Dag 1 - 19.02.16

Siden jeg allerede har blogget om vårt første stopp i Hobbiten, så får dag 1 regnes som den dagen vi satte snuten videre fra Hobbiton og mot Whitianga. Det regnet helt ekstremt mesteparten av kjøreturen, men det gikk egentlig fint. Problemet er bare at forskjellen på regn i Norge og regn i New Zealand, er at her faller det tungt fra himmelen og det er nesten umulig å få vindusviskerne til å fjerne vannet fort nok. Vi tok det rolig og pent, og etter et par timer kom vi frem til en liten surferby kun en liten time unna Whitianga. Å kjøre inn mot den lille byen var helt fantastisk! Hvite strender, ferieglade mennesker og strålende sol - jeg trodde jeg kom til paradis. Jeg husker ikke helt hva stedet het, men der stoppet vi for litt snacks og noe å drikke før vi skulle kjøre videre. Ida og jeg tittet også litt i en liten butikk som var der, hvor de hadde interiør, smykker og diverse. Ida kjøpte like armbånd til oss - så fine! 

Da vi endelig kom frem til Whitianga så kjørte vi hjem til hytta for å komme oss inn, skifte litt klær og freshe oss litt opp før vi dro til havna for å hilse på en kompis av Muz og Ida. Vi skulle møte han på en ganske fin restaurant på bryggen som heter Salt, men vi endte heller opp i båten hans ute på marinaen sammen med han og fire andre mannfolk som skulle ut samme natt for en tre-dagers lang fiskekonkurranse. Vi drakk øl, skravla og koste oss på båten før vi bestemte oss for å dra hjem. Men, den planen varte ikke lenge når det viste seg at vi ble innestengt på marinaen og ikke kom oss ut! Da måtte vi få en annen kompis av Muz til å låse oss ut (dette er den dyreste marinaen i hele New Zealand - fulll av yatcher og flotte båter - så det er tydeligvis ikke bare bare å komme seg inn og ut derfra), og han klarte så klart å overbevise oss om å bli med til fiskeklubben. Så, da endte vi opp på fiskeklubben med burger, øl og Mia i barnevogn. New Zealand er fantastisk! Det ble allikevel tidlig kvelden, og vi gikk tilbake til hytta langs vannet. 

Jeg fikk en god smakebit av Whitianga allerede første dagen, og jeg visste med en gang at jeg kom til å elske det stedet. Hytta luktet og føltes som hytta vår hjemme i Sverige, stranden var kritthvit, havet rolig og stille i nydelige blå farger, og hele tilværelsen i Whitianga var avslappet og i feriemodus. Så deilig! 



Dag 2 - 20.02.16

WOHOOOO it's my birtday! Jeg fikk sove til jeg våknet av meg selv, og da jeg stod opp var det i perfekt timing til at Muz kom hjem med kaffe til oss alle, og beskjeden om at han hadde booket Ida og med inn for både thermal pool og en times massasje på The lost spring! I tillegg fikk jeg bursdagsgaver både fra Ida og Muz, Mia og tante hjemme i Norge. Det var en kjempekoselig start på dagen, og jeg er så takknemlig for den lille familien min her. De er helt fantastiske! 

Så, Ida og jeg pakket bagene våres og satte kursen ganske tidlig mot The lost spring. Der ble vi møtt av mange hyggelige damer, tildelt badekåpe og fikk skifte så vi kunne komme oss ut i spaanlegget. Det var kanskje fem-seks bassenger med forskjellig temperatur på spaet, og alle var så klart ute. Greien med thermal pools er at vannet kommer fra bakken, og er fordelaktig for helsen på mange måter. Vi koste oss i alle fall masse i det varme bassenget, og tilbragte en hel time der alene. Vi fikk også servert frokosten vår i bassenget, så det var kjempedeilig! Etter en liten stund der var det tid for massasjen som Muz hadde booket oss inn på, og vi nøt 60 minutter deilig aromaterapimassasje. De brukte gode produkter fra Fiji, og masserte også inn hodebunnen og hele håret med en deilig olje som vi skulle la være i så lenge som mulig og bruke som en slags maske. Helt fantastisk! Vi fikk også gått litt rundt inne på The lost spring og sett, og måten hele anlegget er bygget opp på er veldig fascinerende. De har brukt mye flotte steiner, og utskjæringene i fjellene er helt fantastiske - man kan svømme inn i forskjellige grotter hvor eneste lys kommer fra et lite hull i taket og lignende. I tillegg gikk vi over en lang hengebro over det ene bassenget slik at vi fikk litt utsikt. Veldig fint! Videre dro Ida og jeg til byen for en kaffe, før hun hadde et ærend og jeg dro hjem for å late meg på stranden. Der lå jeg en god stund med bok, bading og soling, og det var bare helt himmelsk. Jeg nyter virkelig å ligge sånn rett ut og kjenne solen steke på kroppen, og siden det var bursdagen min var det liksom helt innafor å være superlat og bare gjøre det som jeg ønsket. 

Senere på kvelden tok vi turen til et lite sted et stykke unna for å spise på en restaurant som heter Luke's. Kjempekoselig ved havet, en liten lokal restaurant stappfull med folk, som serverte deilig pizza og øl. De hadde også en huske i et tre der, som jeg koste meg litt i før vi dro hjem igjen. Du vet, sånn huske som er i alle filmer men som man egentlig aldri ser på ekte. En sånn en. Og jeg har ønsket å huske i en sånn så lenge jeg kan huske, så det var bare toppen av kaka. 

Bursdagen var superfin, og jeg er så takknemlig for at Ida og Muz gjorde dagen min så veldig bra. Da er det ikke mye tungt å være borte fra familie og venner, når man har så flotte mennesker her som ønsker en alt godt! Vi avsluttet også kvelden med å sende opp lyslykter. Det skulle jo også ha vært pappa sin bursdag, og dette er jo andre gang jeg feiret alene uten han, så det var godt å få gjort noe. Tobias og mamma sørget for tent lys og rose på graven, og jeg sørget for en lyslykt sendt over tidenes fineste solnedgang på andre siden av jorden ♥



Dag 3 - 21.02.16

Denne dagen gjorde vi ikke noe annet enn å bare slappe av og kose oss hjemme på hytta med lesing, babykos og litt handling. Rett og slett en skikkelig avslappende dag! Derfor er det ikke stort å si om den dagen, annet enn at vi hadde skikkelig ferie. Vi ladet rett og slett litt opp til besøk fra Norge, handlet inn mat, kjøpte tv til hytta og fikset rommene. Jeg dro også en tur på trening for første gang på ferien, og det var helt fantastisk deilig å få kjørt kroppen litt! Det var et lite, privateid gym som hadde nærmest alt man trenger av apparater og vekter, og jeg var alene der i godt over en time. Jeg storkoste meg, og kunne virkelig ønske de hadde en sånn gym i Oslo også - helt fri for mennesker! Det er vel kanskje litt for mye å håpe på.. 

Dag 4 - 22.02.16

I dag var det tid for å få besøk fra Norge, så etter en rask morgenkaffe på The French Fig satte Ida og Muz seg i bilen mot Auckland, mens Mia og jeg satte oss i bilen tilbake til byen av Whitianga. Jeg tenkte å finne en kafè for å få blogget og gjort litt lekser, men ingen av kafeène i byen hadde Wifi til utlåns. Veldig irriterende, men da Whitianga nærmest drives av backpackere tror jeg kanskje at det var en måte for kafeène til å holde store vennegjenger med sekker borte. Vi trasket i alle fall rundt i et par timer, tittet i butikker, handlet sminke og alt mulig rart på apoteket, også dro vi hjem igjen. 

På ettermiddagen ringte Ida og spurte om Mia og jeg ville møte de andre på Luke's for middag, så da slang jeg Mia i bilstolen og satte kursen dit. Det var veldig hyggelig å se Linn igjen - hun er søsteren til Ida - og også hilse på mannen hennes, Clemens. Vi spiste deilig pizza og koste oss på restauranten før vi dro hjem igjen. Det ble veldig tidlig kvelden da de reisende forklarende nok var litt jet lag'ed fra reisen. 

Dag 5 - 23.02.16

Dette var dagen for enda en minnerik opplevelse. Vi startet dagen på The French Fig som vanlig med kaffe og frokost, og under frokosten ble vi enige om å dra på en liten tur med hester i fjellet. Muz ringte og ordna litt, og brått var vi booket inn på et treck med hester klokken 14:00. Dermed var det bare rett hjem etter frokosten, få på seg treningsklærne og sette seg i bilen for å kjøre til ranchen. Det tok ca en halv time å kjøre dit, og vi kom til en kjempekoselig liten ranch midt ute i skogen. Der fikk vi tildelt hjelmer og litt informasjon om turen, også fikk vi hestene våre. Vi fikk heldigvis ytre litt ønske om hvordan type hest vi ønsket for turen, og jeg må innrømme at det var ganske greit. Jeg hadde ikke kost meg like mye på en nybegynnerhest som ikke ville ha gitt meg noe utfordring overhodet, så da jeg fikk tildelt tidenes mest stressa typa som absolutt ikke likte å gå bak de andre, da var jeg i himmelen. Det var Linn, Clemens og jeg som var på tur, og Linn og jeg har erfaring med hest fra før, men for Clemens var det første gang han satt på en hest på en slik tur. Kjempemoro, og han var så utrolig tøff som tok absolutt alt på strak arm! 

Vi gikk langt oppover i fjellet, og det var helt fantastisk å se New Zealand på denne måten. Naturen er jo helt ekstrem! Vi storkoste oss på hesteryggen i to timer, og fikk gå både på stier, i skogen, på marken, i et vann og også klatre både opp og ned fjellene. Vi fikk også mulighet til å gallopere oppover en slette, og tydeligvis var dette et sted hvor de vanligvis fikk lov til å løpe litt i fra seg, så der var det både bukking og hopping og det ene og det andre. Sjohei! Til og med hesten til Clemens begynte å løpe selv om hun ikke skulle, men han klarte seg helt supert! Vi koste oss så masse på denne turen, og har kun gode opplevelser fra ranchen, hun som fulgte oss og også hestene. Jeg har ofte tenkt at sånne turistifiserte steder med guidede turer på hest, ikke er så sunt som det burde. Altså, at ikke hestene har det så godt som de burde, og at ting ikke er bra. Her på denne ranchen fikk vi absolutt ikke den følelsen overhodet; hestene var fyldige og fine, de var fulle av trivselsflekker, og hadde masse mark å beite på når de ikke var ute på tur. I tillegg så de den enkelte hest og satte den sammen med en passende rytter, og på den måten følte vi ikke at hele greien var en business, men mer at det faktisk lå kjærlighet også bak arbeidet de drev med. Det var veldig godt å se. Jeg kan virkelig anbefale denne ranchen til absolutt alle som ønsker å ha et treck med hester i Whitianga - det var helt fantastisk! Jeg kunne sikkert snakket om denne turen i en evighet, men jeg legger heller ved noen bilder og lar de tale for seg ♥

Dag 6 - 24.02.16

Denne dagen var også for det meste kun å slappe av og lade batteriene. Vi startet morgenen med en lang gåtur inn til byen via stranden, og endte opp på The French Fig som vanlig. Ikke så mye mer å si om den dagen vil jeg tro!

Dag 7 - 25.02.16

Opp og hopp, og ut på båt! Denne fredagen skulle vi ut med Joe sin båt (det er han vi var med første kvelden i Whitiaga), for å være litt turister og se på noe som heter Cathedral Cove. Også så klart for å få en fin dag på sjøen. Været var helt nydelig - blå himmel og strålende sol så langt øyet kunne se, og rett og slett helt fantastisk temperatur. Vi ankom båten rundt 10.00 på morgenen, og lastet baby, bager og mennesker inn, før vi forlot marinaen og satte fart ut mot åpent hav. Det var utrolig fint å se byen fra havet, og også å få se de store klippene som rammer hele bukten til Whitianga inn fra havet. Vi putra rolig ut, og da vi etter en snau halvtime kom ut til Cathedral Cove, kastet vi anker og tok på oss badeklærne. Vi matet fiskene, og det var både små og store fisker, og det var så mange av de! Etter de hadde fått maten sin, hoppet vi uti med snorkel og dykkemaske for å ta en titt under overflaten. Det var så fint å svømme med fiskene, og havbunnen også er jo så nydelig. Jeg må innrømme at jeg fikk en smule panikk med en gang, da jeg ikke er spesielt glad i å ha hodet under vann, men etter hvert ble det greit og jeg kunne nyte å flyte rundt der med blikket ned. 

Vi spiste også lunsj mens båten stod ankret, og mens turistbåtene kom og dro igjen en etter en, så koste vi oss et par timer i solen. Noen leste, noen slappet av, og jeg plasserte meg på dekk med håndkleet mitt, boken og solen stekende på kroppen. Det var så deilig! Etter en stund putret vi inn igjen og kom oss tilbake til hytta. 

































Dag 8 - 26.02.16

Denne dagen klarte jeg nærmest ikke å stå opp. Jeg sov over alle alarmer, jeg hørte ikke at de andre var våkne, og jeg følte meg virkelig ikke i slaget. Jeg tenkte vel egentlig at det kunne være på grunn av all sjøluften, men etter to måneder med sjøluft daglig så burde jeg jo ikke reagere så fælt. Etter at jeg fikk kommet meg opp og snakket med familien, fant jeg ut at jeg ikke hadde drukket noe som helst dagen før, i tillegg til å steke i solen i mange timer både på båten og etter vi kom fra båten. Jeg hadde rett og slett blitt dehydrert! 

Det var bare å sette igang med vannglass etter vannglass, pluss at Ida mikset sammen en urtete til meg som skulle hjelpe. Det var også viktig å holde seg unna solen for det meste. Jeg skulle ha Mia denne dagen, så vi koste oss rett og slett bare inne i varmen. Leste bok, lakka negler og hørte på musikk - det er sånn vi bruker dagene våre for det meste, og det er veldig koselig. Etter noen timer fikk jeg fargen tilbake i huden, jeg følte meg mer pigg pluss at feberen var nærmest borte. Jeg følte nesten at mitt eneste mål denne dagen var å drikke nok vann! 

På kvelden følte jeg meg såpass bra at jeg våget meg en tur på treningssenteret, noe som var veldig deilig men kanskje ikke så veldig lurt. Tidlig kvelden og mye søvn gjorde allikevel at jeg ble ganske fort i god form igjen! 




 

Dag 9 - 27.02.16

Avslappende dag igjen. Jeg våknet også denne dagen senere enn de andre, og da jeg våknet var huset helt tomt selv om begge bilene var hjemme. Jeg skjønte at de hadde gått inn til byen for kaffe, så jeg heiv meg på sykkelen for å møte de. Det var veldig deilig å sykle selv om kjedet hoppet av hele tiden og det ikke gikk an å gire, haha! Jeg tror ikke jeg har sykla på kanskje fem-seks år, så det var veldig moro. Og det er som de sier; når man først har lært det så glemmer man det ikke. 

Jeg møtte i alle fall de andre på The french fig, og derfra gikk vi til et lite bakgårdsmarked som var i byen den dagen. Der fikk man kjøpt alt fra hjemmestrikkede klær til hjemmebakst, smykker, frukt, kremer, røkt fisk og slike ting. Vi handlet litt smått, også satte vi oss på en kafè i utkanten av markedet for å spise frokost. Det var veldig koselig! 

Resten av dagen ble brukt på å pakke sammen hytta, siden vi skulle reise hjem morgenen etter. 

Dag 10 - 28.02.16 

Hjemreisedagen! Vi stod opp tidlig, pakket ut i bilen og kom oss avgårde. Vi kjørte faktisk hele veien denne gangen, med en liten lunsjpause ca halvveis. Det var deilig å bli ferdig med turen på en dag, og denne gangen slapp jeg også å kjøre alene siden Linn og Clemens byttet på å sitte i bilen sammen med meg. 













 


Ferien har vært helt supert, og jeg er så takknemlig for å ha fått se mer av New Zealand både i Whitianga og på turen opp og ned. Det er et vakkert land, med veier som er så ulike fra Norge. Det er så fantastisk å kjøre i denne naturen, og jeg føler meg heldig hver eneste dag som er i dette vakre landet! 

Pukeiti rainforest

  • 03.03.2016, 06:43


Vil starte med å si at innlegget om vår ferie i Whitianga kommer senere i dag eller i morgen, jeg må bare få skrevet ferdig alt i tillegg til å få godkjent alle bildene av de andre i familien før jeg publiserer. Forbered dere på tidenes lengste innlegg hittill på denne bloggen! 


I dag tok Linn, Clemens, Mia og jeg turen opp til Pukeiti rainforest for å gå en liten tur og sjekke ut regnskogen der oppe. Jeg har vært der inne en gang før da det var omkjøring inn til Oakura på grunn av en bilulykke, men da var fokuset mitt mest på å kjøre og mindre på å se, så det var moro å dra dit en gang til. Dette ligger ganske langt innover i landet på vei oppover mot Mount Taranaki, og veiene inn dit er beregnet for èn bil om gangen i tillegg til at det er svingete og ujevne veier innover. Det er veldig sjarmerende å kjøre der, men man må være 100% fokusert for man vet aldri hva som venter rundt neste sving. Vi møtte faktisk ingen biler hverken på vei inn eller på vei ut, så det var jo greit! Det var deilig å kjøre med vinduene åpne så vi kunne høre alle fuglene synge og bekkene renne. Helt fantastisk! 





Vi møtte alle disse søte snuppene på vei innover - jeg har blitt helt på tuppa etter kuer her nede!

Vi stoppet på kafeèn i midten av regnskogen, og satte igang med å finne et kart så vi kunne følge noen ruter gjennom parken. Det er laget for turisme, og vi kunne vel helst ønske at vi fikk muligheten til å gå inne i skogen. Samtidig så er det jo forstålig at ikke alle kan traske rundt i et sånt naturreservat, så vi nøt det å i det hele tatt få se det med egne øyne. Vi fulgte en løype som het Valley of the Giants walk i kanskje en time eller noe, og tok bilder av alt det fine vi kunne se. Det var to veldig gamle trær inne i løypa, og det ene av disse var over 800 år gammelt. Det vil si, at det treet har stått der lenge før maoriene i det hele tatt kom til New Zealand, da de kom mellom 1250 og 1300 en gang - det er helt sykt! Treet var veldig fint, veldig høyt, og det var helt hult inni. Vi kunne klatre opp en liten trapp for å komme opp til selve stammen, og det er ikke ofte jeg synes trær er spesielt fine, men dette var vakkert! 

Vi fortsatte turen vår gjennom skogen og koste oss masse. Mia sov godt i bæreselen hos tante Linn, og Clemens og jeg føyk rundt med hvert vårt kamera og knipsa alt både av betydning og alt uten betydning. Haha! Turen tok som sagt ca en time, og etter det satte vi snuten på vei ut av skogen igjen. Der møtte vi på en hel gjeng med kuer som ble fraktet fra ett beite til et annet over veien, og hun stakkars jenta som flytta de prøvde iherdisk å vinke oss forbi, men som trofaste turister som vi er, så hadde vi mer enn nok med å stoppe for å ta bilder. Altså, det er ikke hver gang man ser så mange kuer vandre langs veien i flokk! 

Dagen ble avsluttet på Cafè Lahar i Okato med lunsj og kos. Veldig fin dag! 



































 

Whitianga - et ferieparadis

  • 22.02.2016, 06:02


Ahh, vi er endelig fremme i Whitianga og har allerede vært her noen netter. Jeg har dessverre ikke fått blogget noe i og med at vi bruker 3G internett fra en ruter, så jeg er redd for at min bildeopplastning vil suge til seg alt nettet. Jeg skal prøve å finne en løsning slik at innleggene kommer i tur og orden datert med gjeldende dato så fort jeg får kommet meg på en kafé med internett.

I morgen skal Muz og Ida hente Ida's søster og hennes mann i Auckland, så da skal jeg ta med meg Mia inn til byen. Kanskje jeg får blogget litt da!

Så lenge slenger jeg med noen få bilder fra telefonen - dette er virkelig et ferieparadis, og jeg koser meg så mye med soling, bading, lesing av bok, og hygge med den lille nye familien jeg har fått i Ida, Muz og Mia.

Road trip to Hobbiton

  • 18.02.2016, 10:35


God kveld!

Her er det en trøtt sjel i hus, for å si det sånn. Dagen i dag har vært lang, og vi har vært på reisefot siden morgenen. Nå har vi en liten stopp hos moren til Muz i Matamata - også kjent som Hobbiten - for å sove over, også skal vi reise videre i morgen tidlig. Jeg er innlosjert på en sovesofa og er rimelig klar for å sove, men tenkte det hadde vært koselig med en liten oppdatering her først, selv om det kun blir mobilblogg i kveld.

Vi reiste tidlig hjemmefra som sagt, og siden vi valgte å kjøre to biler over så har jeg kjørt alene i dag. Jeg elsker jo å kjøre bil, og med musikk på anlegget og mye spennende å se på så koser jeg meg bak rattet. Vi er nemlig på vei til Whitianga - på 'hytta' - for å være der i ca 10 dager. Det skal bli kjempedeilig. Det er på andre kysten av nordøya, og jeg gleder meg til å se mer av NZ.

På veien i dag følte jeg virkelig at jeg fikk se masse. Dette landet er så vakkert! Smale, svingete veier, elver, skog som er en blanding av det jeg ser på som en 'typisk norsk skog' og palmer, dyr overalt - det er rett og slett så fint her! Vi har kjørt i litt over fire timer, også har vi et par timer igjen i morgen. Men før det skal vi ta med moren til Muz ut på frokost i byen. Det er veldig morsomt her, siden det er her Hobbiten og litt av Ringenes herre filmene er spilt inn, så er det et gjentakende tema i byen. Turistkontoret er en bygning formet som et Hobbit-hus, det stikker frem karakterer fra filmene overalt, og det er tydelig at dette er noe byen er stolt av. Jeg skal huske kameraet i morgen og få tatt litt mer bilder. Vi skal innom filmsettet på veien hjemover igjen, så det får vente til da!

Nei, nå bare babler jeg. God natt fra Hobbiton - vi blogges i morgen :)

OKURUKURU

  • 14.02.2016, 10:15


God kveld ♥

Ah, i dag har det vært Valentinsdag her i New Zealand, og også norsk morsdag som vi har gjort litt stas på. Det er jo tross alt Ida's første morsdag, og det må jo så klart markeres. Vi har hatt en kjempefin og avslappet dag her i finværet, og vi avsluttet på en utrolig fin fine dining restaurant som heter Okurukuru. Der har man den nydeligste utsikten over havet, og maten var utrolig god. Champagne, rødvin, øl, treretters middag og flere timer ved bordet var helt fantastisk, og vi koste oss masse. På grunn av denne fine dagen, pyntet vi oss så klart med både kjole og heler - det gjorde godt for selvfølelsen! 



Og sist men ikke minst - en stoooor klem til mamma'n min i dag! Jeg elsker deg ♥

En dag i Pukekura Park

  • 09.02.2016, 05:21


I dag har Mia og jeg hatt en helt fantastisk ettermiddag i Pukekura Park!

Vi reiste innover i tolv-tiden, og var i parken i nesten tre timer. Dette er den samme parken som Festival of lights var i, så det var spennende å se parken i dagslys. Heldigvis parkerte jeg et helt annet sted denne gangen, så jeg slapp å gå meg vill. Men det er i alle fall ingen tvil om at det er trening å gå i så mange timer! Jeg spiste også lunsj i et lite te-hus inne i parken; deilig vegetar quiche med bananbrød ved siden av. Himmelsk! Mia sov gjennom hele min lunsj, og våknet opp sulten og klar for bleieskift akkurat da jeg var ferdig. Perfekt timing. 

Jeg fant også ut at det var et lite zoo i parken, så jeg bestemte meg for å gå og finne det. Det var vel mer en lekeplass/gård med en liten bygning for litt mer unormale dyr, men det var spennende å se. Jeg måtte selvfølgelig opp tidenes lengste bakke for å komme dit, og med vogna foran meg etter to timer gåing holdt jeg virkelig på å dø. De hadde alpakkaer, aper, griser, fugler og masse forskjellig - jeg var ikke der så lenge, så fikk ikke sett så mye. Etter det gikk vi tilbake til bilen - med en liten omvei - og fikk sett siste rest av parken. Det var så fint der, og mange av områdene minte meg litt om botanisk hage i Oslo - der går jo jeg nærmest daglig tur med Bella, så det var en fint ting å være i en slik park igjen. 

Jeg lar bildene tale for seg selv:


Ida Indseth

Ida 21 år Handelshøyskolen BI Fashion stylist for Scotch and Soda

Search

Bloggdesign

Design og koding av KvDesign - www.kvdesign.no
hits